På tre uker har jeg flyttet to ganger. På tre uker har jeg skjønt at spaghetti á la capri ikke er så veldig godt om det spises for ofte. Og på tre uker har jeg skjønt at panfløyte er populær-musikk. Popmusikk er vel det kidza kaller det nå for tida. Ingen av oss glemmer vel jenta på idol som insisterte på at trekkspillmusikk var popmusikk?
Ja, for på tre uker har jeg lært at det ikke er bare bare å dele kjøkken med fem andre studenter. Det er ikke bare bare å ha ett grisete kjøleskap hvor du kan se soppen vokse, og høre markene krype. En stekeovn med hvite prikker man ikke tørr å sjekke hva er, og eggrester og lignende liggende i vasken. Spaghettien strødd rundt på gulvet og matlysta er så godt som utrydda.
Nå har jeg fått meg et nytt sted å bo. Rommet er til og med 1 kvm større enn det gamle! Men det beste er at jeg kun deler kjøkken og bad med én annen.
KT Tunstall kommer med ny cd i september! Litt forskjellig fra tidligere album, men blir nok knakende bra! Her er en av de nye sangene:
Det er virkelig ikke morsomt å ha en dårlig dag på jobben. Det er hvertfall det de proffe fotballspillerne sier. De som mange ganger glemmer at fotball skal være gøy. Fotball er gøy!
Men det er ikke morsomt å se ballen bak deg hele fem ganger når du er bakerste spiller. Det er ikke morsomt i det hele tatt. Spesielt ikke når jeg vet at jeg burde tatt de.
Nok sutring. Spilt er spilt.
(denne må høres, fantastisk fin!)
Jeg har ikke tenkt å beklage at jeg ikke har blogga på en stund, for det blir for dumt når jeg rett som det er har små pauser. Men, jeg har noe på hjertet da. Jeg har flyttet hjemmefra og begynt på Høgskolen i Telemark. Hittil går det fint på skolen, men må innrømme at jeg savner VGS og ikke minst ungdomskolen. Jeg savner lærerene, jeg savner klassekamerater og jeg savner til og med noen fag.
(lenge leve photo booth)
Å bo i kollektiv er noe for seg selv. Jeg deler bad med èn, og kjøkken med flere. Hun jeg delte bad med har flyttet igjen og jeg har badet for meg selv i en periode. Kjøkkenet derimot er godt brukt. Det bærer preg av at ikke alle er like reinslige som man liker å tro. Takket være snille personer har jeg fått skaffa meg et eget kjøleskap.
En annen ting er musikken – helt greit det men hør på noe ordentlig da! I dag var det panfløyte etterfulgt av spotify-reklame. Lady Gaga er også populært.
Det er fantastisk når du går hjem fra byen, trøtt og fæl, lengtende etter noe mat og en god varm seng og du ser denne meldingen i midten av de berømte “tusentrappene”. Det er ikke tusen trappetrinn, langt i fra, men det føles som det. Minst. At det ligger et blad på bakken som sier at noen skal samme vei som meg er en deilig følelse. Ikke minst så hjelper det på humøret. Ikke at det skal så mye til etter en tur ute. Latteren sitter som regel løst. Det er sommer og tidvis sol, turistene har overtatt byen og sprader rundt med selvlysende hette. Det er sommer det. Nybleika hår, selvlysende hette, helt nye olabukser som ser slitte ut og som er bretta opp til knærne, den oppblåsbare vesten av ypperste kvalitet rundt magen og dødmannsknappen hengende rundt halsen. “Det er slike gutter Norge vil ha.”
Men det er disse folka, og selvfølgelig vanlige folk som synes Kragerø er en fin by å feriere i, som gjør byen til det den er. Det er fantastisk å se så mange mennesker i denne lille byen, men også merkelig å bare kjenne 3 % av folka man møter. På lørdag var det stupekonkurranse arrangert av Red Bull i byen. Det arrangementet samlet rundt 12000 folk. Dét er like mange, kanskje litt flere, enn hele Kragerøs befolkning. Hele Kragerøs befolkning i vinterhalvåret vel og merke.
Med mobilt nettverk fra netcom kan jeg være på nett selv på hytta. Jeg kommer meg på nett, men fort går det ikke. Ikke i nærheten engang. Det er visst ikke dekning for 3g her, og da går det tregt. Mellom 60-120 kbps. Je. Men for all del, det er greit å kunne stikke innom webben nå og da.
Nå kommer sola fram, etter en lang dag med gråvær. Vi har hatt taco til middag, og lest donald. Det er godt med ferie! Håper dere har det fint i ferien, og vi snakkes!
Tenk hvordan det var tidligere i vinter før du begynner å klage på varmen. Du har fryse, du har hutra, klaga og sett fram i mot denne flotte årstiden hvor damene kaster klærne og mannfolka insisterer på å fortsatt ha de høye tennissokkene i de altfor flotte sandalene. Well, newsflash! Sommeren er her, kulda, snøen og hutringa er borte, men å klage på været slutter folk aldri med. Nå er det for varmt nå!
Det virker som om så lenge man slenger på “men man skal ikke klage” og et smil på slutten av settningen så er alt bra, og man kan klage så mye man vil. For de som ikke forstår budskapet i denne teksten så skal jeg mate deg med den berømte t-skjea: Slutt å klag!
På tre uker har jeg flyttet to ganger. På tre uker har jeg skjønt at spaghetti á la capri ikke er så veldig godt om det spises for ofte. Og på tre uker har jeg skjønt at panfløyte er populær-musikk. Popmusikk er vel det kidza kaller det nå for tida. Ingen av oss glemmer vel jenta på idol som insisterte på at trekkspillmusikk var popmusikk?
KT Tunstall kommer med ny cd i september! Litt forskjellig fra tidligere album, men blir nok knakende bra! Her er en av de nye sangene:
